Dette er min farmor! Hun er nå blitt 97 år gammel, og hun er et av de flotteste menneskene jeg vet om! Hele oppveksten har farmor og farfars hus vært mitt andre hjem. Farmor lærte meg å spise rabarbra med sukker, hun lærte meg å svømme på Lambertseter bad. Min farmor har en egenskap som jeg alltid har satt stor pris på, hun er glad i mennesker! Hun tar ungene på fanget, og legger ut på en fantasireise hvor du lager eventyr sammen med henne. Og hovedpersonen i historien er som regel en som ligner på deg! Ekte samtaler og ekte interesse er noe som barn oppdager, og alle ungene som farmor har hatt på fanget har oppdaget det. Hun blir fort ungenes favoritt! Vi barn, barnebarn og oldebarn som har fått oppleve dette har fått en gave i livet.
Men det er ikke bare barn som blir møtt med interesse og gode samtaler, det gjelder alle mennesker. Farmor reagerte ikke når jeg i ungdommen kom på besøk med den ene snåle hårfargen etter den andre. Hun var ikke interessert i håret mitt, hun spurte heller hva jeg holdt på med for tiden. Hvem du er og hva du gjør har alltid vært viktig for farmor, ikke hvordan du ser ut. Men du må være grei, ellers får du høre det!
Farmor har lært meg noe viktig, og hun har lært meg det uten å si det, men ved å leve etter det. Alle mennesker fortjener å bli tatt på alvor, også små mennesker. Det er hvem folk er, og hva de gjør som betyr noe, ikke hvordan de ser ut! Jeg har gjort det til min viktigste leveregel også!
Takk farmor!
Og forresten, du får ikke lov til å dø..... Du skal bli 115år!